FOTBALLFEBER

Søndag for snart to uker siden prøvde en venn som antas å kjenne meg godt, å ringe meg på mobilen. Siden det var en del støy rundt meg hørte jeg ikke telefonen, men jeg sendte en SMS så fort jeg så at jeg hadde et ubesvart anrop:

”Jeg er på fotballkamp!”
Svaret kom prompte:
”Er’u sjuk?!”

Spørsmålet var faktisk nokså betimelig. Jeg har ikke akkurat noen fortid som fotballelsker, selv om en god landskamp nok kunne fenge. Men de siste årene har den kommet snikende, den har tiltatt gradvis i takt med framgangen til gutta våre, og nå nådd nye høyder: Fotballfeberen! Og nå satt jeg altså på jordvollen med sola i ryggen, iført splitter ny T-skjorte med logoen til Fosseberget på, og hadde det innmari moro. Høylydt moro, til og med! Jeg ”Åååååå”-et med når skuddet gikk utenfor, og når ballen satt i nota (fotballterminologi for at det ble mål, eksp.anm.), brølte jeg like uartikulert som gjengen med flagg og skjerf som hadde tatt oppstilling bak laglederbenken. Og vi vant. Ja, vi vant. Fotball er en inkluderende sport!

Til de som måtte ha gått glipp av det: Det var vi som slo ut både Lyn og Rosenborg i cupen dette Herrens år 2005. Glem aldri det. For tøffere tider vil komme, men det skal vi ikke tenke på nå…

Og når dommeren setter i gang kvartfinalekampen mot Ham-Kam i Idrettsparken søndag den 21. august kl. 16.00, da er jeg på plass!

HEIA HBK!

FARLIG MAT

I dag har jeg ligget på alle fire og skurt matskapet mitt. Jeg har nemlig hatt nok et skremmende møte med farlig mat – noen husker kanskje lapskauskatastrofen for en tid tilbake? De autentiske nedtegnelsene i den sakens anledning kan finnes her:

http://tankevandringer.blogspot.no/2003_08_01_archive.html

Denne gangen har jeg vært utsatt for eksploderende hermetikk.

Det knytter seg noen spørsmål til denne hendelsen, spørsmål jeg aldri vil få svar på. For eksempel lurer jeg på om det smalt? Også lurer jeg på om jeg var tilstede da den eksploderte (jeg vet jo ikke om jeg var tilstede i og med at jeg ikke vet om det smalt). Boksen hadde iallfall en fin revne på langs da jeg fant den, og brun-svart guffe hadde sprutet mot bakveggen i skapet (heldig med den) og rent ned i sprekken mellom hyller og bakvegg slik at elendigheten var spredt over tre etasjer (ikke fullt så heldig med den).

Jeg vet heller ikke hvor lang tid det gikk fra ulykken skjedde, til jeg oppdaget vraket. Ting som sto i nærheten satt fast i sukkerklisset, så jeg antar det kan ha gått en stund. Man mister jo helt oversikten i disse dype skapene. Boksen var da ikke så gammel heller, neppe mer enn 8-9 år. Hva skal man med kriselager om det ikke holder så pass lenge, spør jeg bare!

For å være helt sikker slengte jeg ut et par bokser med fersken under rengjøringsprosessen i dag. De hadde begge to fått en litt morsom utbulning i topp og bunn, så hvem vet hva som skjulte seg inni disse… De var ikke gamle de heller, forresten. Den ene var best før nyttår 2000, den andre før juli –97, og det er jo ikke lenge siden?

Det verste er at nå må jeg ut og kjøpe nytt kriselager. Det eneste jeg har igjen er nemlig en boks ”Pris Proviant” fra A/S Trondhjem Preserving Co. Til gjengjeld står det ingen ”Best før”-dato på den, så den varer nok evig!