PLASTPOSE? - JA TAKK!

I går var jeg en kjapp tur på butikken. Det var ikke så mye jeg skulle ha, så det var fort gjort. Kommer til kassen, kassamennesket drar varene gjennom den praktiske leseren (ære være teknologien), og så kommer spørsmålet:
- Skal du ha plastpose?
- Ja takk!
For jeg måtte jo ha med meg varene hjem, ikke sant? Og til tross for at det ikke var så mye, så ville det unektelig bli vrient å ta dem under armen.

Vel hjemme var det bare å ta varene ut av posen, få dem på plass i skap og skuffer, og så kommer turen til plastposen. Jeg har en sånn kjekk plass under benken der jeg har plastposesamlingen min. Det begynner etter hvert å bli en anselig samling, tross alt handler jeg en to-tre ganger hver uke, og det blir som regel minst et par bæreposer hver gang. Jeg har ikke helt klart for meg hva jeg skal bruke denne samlingen til, det er så, men like fullt øker og øker den, jamnt og trutt. Det blir liksom ikke til at jeg tar med meg poser hjemmefra når jeg drar for å handle. Det virker liksom litt smålig, på en måte. Hvis jeg har råd til mat har jeg vel råd til å spandere en 50-øring på en plastpose, ikke sant? Og det blir jo ikke mer enn… (fram med kalkulatoren):

To poser i snitt pr. handletur ganger tre handleturer i uka ganger 52 uker pr. år…
Det blir jo ikke mer enn kr 156,- i året, det. På 10 år blir det kr 1560,- og hvis jeg da tar med i betraktning at jeg trolig vil handle jevnlig i rundt 50 år, vil ikke summen bli på mer enn… kr. 7800,-. Og det er jo ikke mye å bruke i løpet av et helt liv for å få varene hjem på en enkel måte, er det vel?

Er det vel…?!