STORE TANKER

Av og til blir jeg forundret over hvor fort en tanke kan fly igjennom hodet mitt for så å forsvinne i det blå. Det eneste den etterlater seg er en liten undring: "Hva var det jeg tenkte på?"

Jeg hadde en slik tanke for et par timer siden. Viktig var den også, jeg husker at jeg rakk å synes det før den forsvant. Kanskje var det Meningen Med Livet jeg et øyeblikk hadde klart for meg? Det var i alle fall noe jeg mente var viktig nok til at jeg ville skrive det ned. Men jeg rakk altså ikke så langt som bort
til PC-en før den forsvant.

Akk ja, sann... Det er kanskje godt vi ikke vet hvor mange Store Tanker og Gode Ideer som er forsvunnet på denne måten.

BETRAKTNINGER

Tvers over veien her sitter en gammel dame og ser ut av vinduet. Hun har sittet der en stund nå. Skal tro hva slags liv hun har? Er det stort sett det eneste hun ser av andre mennesker, de som haster forbi?

En mann skynder seg forsiktig over glattisen med en blomsterbukett i
hendene. Han har et navnskilt på jakka, så trolig er han blomsterbud. Hvem skal ha disse blomstene, og i hvilken anledning? Har noen bursdag? Er det en oppmerksomhet for å si at "jeg setter pris på deg"? Har noen dødd? Ligger det glede eller sorg i disse blomstene?

Den neste som passerer ser sliten ut. Det er såvidt han orker å løfte bena. Kanskje har han mistet jobben i dag, og aner ikke hva han skal gjøre for å få endene til å møtes heretter? Kanskje noen han er glad i har forlatt ham?

To unger jenter går raskt forbi. De snakker høyt, med glade, sorgløse
stemmer. Latteren deres blir liggende igjen i lufta lenge etter at de har
passert.

Damen i vinduet tvers over gaten er borte. Både blomsterbudet og mannen med de tunge skrittene har forlengst gått videre. Latteren fra jentene har forstummet.

Jeg fryser. På tide å trekke seg inn i varmen igjen.