VEL OVERSTÅTT!
Ja, det ble jul i år også, enda nesten ingen av oss ”ble ferdige til jul”. Hva som ligger i dette å bli ferdig til jul er jeg litt usikker på, men jeg er temmelig sikker på at da jula kom, var ingen mer ferdige enn de som kunne si at de ble ferdige til jul.
En del ble nok temmelig ferdige på nyttårsaften også, for ikke å snakke om hvor ferdige de var et stykke ute i det nye årets første dag. Men det tar på å skyte opp raketter, tross alt var det enkelte som startet alt i romjula, og da blir det jo en hard tørn. Noen har tydeligvis ikke hatt helt oversikten over fyrverkeribeholdningen heller, for det er bare noen timer siden jeg hørte det siste, umiskjennelig hvinet fra en rakett som fòr til værs, og vi skriver tross alt 4. januar i dag.
Selv var jeg en snylter, må jeg innrømme. Like før klokka slo tolv kledde jeg på meg mine varmeste klær, og så sto jeg og så opp mot himmelen på alle pengene som eksploderte i alle tenkelige farger og mønstre der oppe, mens jeg utbrøt begeistret: ”Se!” og ”Ååååhhh!”.
Nå ligger juleribba trygt og godt rundt midjen sammen med alle julekakene, marsipanen og sjokoladenissene, og buksa fra i fjor har jammen krympet den også, akkurat slik som den året før gjorde. Men det er jo et år til neste gang, så vi har god tid til å gjøre noe med det, har vi ikke?
GODT NYTTÅR, alle sammen!
En del ble nok temmelig ferdige på nyttårsaften også, for ikke å snakke om hvor ferdige de var et stykke ute i det nye årets første dag. Men det tar på å skyte opp raketter, tross alt var det enkelte som startet alt i romjula, og da blir det jo en hard tørn. Noen har tydeligvis ikke hatt helt oversikten over fyrverkeribeholdningen heller, for det er bare noen timer siden jeg hørte det siste, umiskjennelig hvinet fra en rakett som fòr til værs, og vi skriver tross alt 4. januar i dag.
Selv var jeg en snylter, må jeg innrømme. Like før klokka slo tolv kledde jeg på meg mine varmeste klær, og så sto jeg og så opp mot himmelen på alle pengene som eksploderte i alle tenkelige farger og mønstre der oppe, mens jeg utbrøt begeistret: ”Se!” og ”Ååååhhh!”.
Nå ligger juleribba trygt og godt rundt midjen sammen med alle julekakene, marsipanen og sjokoladenissene, og buksa fra i fjor har jammen krympet den også, akkurat slik som den året før gjorde. Men det er jo et år til neste gang, så vi har god tid til å gjøre noe med det, har vi ikke?
GODT NYTTÅR, alle sammen!