DET RINGER, DET RINGER… ELLER GJØR DET EGENTLIG DET?

Det er moro med mobiltelefoner. Okei, jeg innrømmer det; jeg er Gadget-frik. Jeg syns alle sånne elektroniske dingser med masse funksjoner, knapper og lyder er spennende. At noen av dem også er nyttige er selvfølgelig en bonus. Dessverre (eller heldigvis?) har jeg ikke økonomi til å kunne tilegne meg alle disse artige dingsene, men jeg har en mobiltelefon, og den har såpass mange spennende funksjoner at jeg har mer enn nok å fordrive tida med mens jeg prøver meg fram med alt sammen.

En av disse mer enkle funksjonene er polyfoniske ringetoner. Det er fine greier, det. Det blir nesten som å spille ordentlig musikk når telefonen ringer, og har man lagt inn en skikkelig gjev ringetone, kan man fort bli sittende og nyte musikken slik at man ikke rekker å ta telefonen, før den i andre enden gir opp og legger på. Det er selvfølgelig litt dumt, men ingenting her i verden har bare fordeler.

En annen ting er at man fort kan bli lurt av andre lydkilder. Rett som det er hører man tydelig at telefonen ringer, man kaster seg opp fra stolen, sofaen, eller hvor man måtte ha anbrakt sitt legeme, styrter bort til mobilen for å rekke å ta den før oppringeren legger på… også er det bare NRK Petre som spiller den siste skiva til Madonna.

Hysj… ringer ikke telefonen min nå? Eller er det naboen som synger?