TIDA SOM GIKK

Det er liksom ikke måte på hvor fort tida begynner å gå når man plutselig en dag befinner seg i full jobb. Det virker nesten som om ukene kun består av mandager og fredager, og innimellom er det noe som bare forsvinner. Man kan bli matt av mindre.

Men saken er altså at man har fått seg jobb! Og det er både positivt og slitsomt på samme tid, men aller mest det første. Lommeboka synes også det.

Man er blitt pendler også, det er liksom ikke måte på. Ikke sånn ”årntli” pendler som sitter og rister i timevis på bussen, men man kjører iallfall bil i ca. tre kvarter hver vei hver dag, og det må vel kvalifisere til betegnelsen pendler, syns man. (For interesserte kan man nevne at det er Bærum sykehus man pendler til). (Og hvis noen fra Nettbuss leser dette, kan man fortelle at det faller fryktelig dårlig ut tidsmessig å busse, derfor kjører man bil).

Men saken er altså den at tida har gått så fryktelig fort! I dag tenkte man at man skulle sjekke hva man sist skrev på sine tankevandringer, og fant noe som sluttet med ”GODT NYTTÅR”! I all verden. Det er jo evigheter siden!

Man får bare be om unnskyldning, men man er altså på veien stadig vekk, og i ny jobb og greier. Men nå er ikke jobben så ny lenger, det går mot stadig lysere tider, dagene blir lengre og… Ja, best å ikke love for mye.

Men man er altså i live og ved godt mot!